For noen dager siden var jeg på besøk i et område med en støl/seter i drift. Det vekker så gode barndomsminner hos meg når jeg ser ei seter i drift at jeg bare MÅ hilse på kuene, budeia og kjenne lukten i sommerfjøset. Guri het budeia og det var hennes egen buskap. Kyrne beitet i utmarka på dagtid. Jeg så med en gang at dette var harmoniske og fine dyr og dyr som ikke ble “drevet” så hardt for å gi mest mulig melk, men heller ha en jevn laktasjonskurve, Sånne kyr er ofte friskere og lever lengre og det er mjølk fra sånne kyr jeg vil ha. De fleste av kyrne var en krysning av NRF (Norsk Rødt Fe) og melkesimmentaler. De gir litt mindre mjølk, men feit og god mjølk. Jeg bare måtte bare kjøpe med meg noen liter av denne gode mjølka.
Ekte stølsmjølk
Som sagt, så gjort. 7,5 liter av denne fine, feite støls- sommermjølka ble med hjem. På vei hjem bestemte jeg meg for å prøve å lage både yoghurt og surmelk/tjukkmjølk av disse gyldne dråpene. For å lage det, trenger man en ferdig kultur. På fermenteringsspråket kalles det “starter”. Ja, syrnede melkeprodukter er fermentering (også kalt melkesyregjæring). På den lokale Kiwibutikken kjøpte jeg yoghurt naturell og tjukkmjølk fra Rørosmeieriet og i kjøleskapet hjemme hadde jeg en boks med yoghurt fra Avdem stående. Grunnen til at jeg valgte disse som startkultur er at Rørosmeieriet sin tjukkmjølk ikke er homogenisert og den er lavpasteurisert. Du kan også bruke andre syrna, rene produkter som ikke er tilsatt noe smak.
I min barndom lagde vi egen surmjølk ved å tilsette litt ferdig kultur i spenevarm (ca 37 gr) fersk mjølk og lot den stå tildekket på kjøkkenbenken i romtemperatur i 1-2 døgn eller til den ble tykk og “sur”. Yoghurt har jeg ikke laget før, derfor googlet jeg hvordan man kan gjøre det. Siden jeg liker å behandle eller “tukle” minst mulig med råvarene, valgte jeg Gry Hammers fremgangsmåte. Den er mest lik den opprinnelige måten å lage syrna melkeprodukter på ved å jobbe med lave temperaturer og skånsom oppvarming. Da beholder man mest mulig av de levende enzymene og bakteriene i mjølka. Du kan lese mer om fremgangsmåten her: https://www.gryhammer.no/hjemmelaget-ekte-yoghurt-abc/
Yoghurt:Kort fortalt så varmet jeg opp mjølka sakte i en stålkjele til ca 46-48 grader. Helte den over i norgesglass og avkjølte til fingervarm temperatur eller ca 42 grader. Tilsatte så startkultur, dvs yoghurt, ca 0,5 dl til et 2-liters glass. Rørte godt om. Satte så stekovnen på litt under 50 grader og lot glassene stå i ca 6 timer. Tok de ut og lot de stå på kjøkkenbenken i romtemperatur i ca 1 døgn før jeg satte de i kjøleskapet. Etter ca 1 døgn hadde yoghurten tyknet. Og gjett om det smakte godt? Himmelsk er det rette ordet !
Surmjølk/tjukkmjølk:Varmet opp melka til ca 37 grader eller spenevarm/fingervarm. Tilsatte “starter/tette” i form av ferdig tjukkmjølk fra butikken (jeg brukte helfet tjukkmjølk fra Rørosmeieriet). Lot stå i romtemperatur i ca 1 døgn. Satte den deretter i kjøleskapet. I gamledager senket de glass med surmelk med i brønnen :-).
Hjemmlaget yoghurt og surmelk/tjukkmelk er holdbar i mange uker når den oppbevares kjølig. Noen ganger kan det være nødvendig å vispe den opp hvis den vil skille seg.
Ferdig tjukkmjølk og yoghurt holder seg i kjøleskapet i flere uker. God apetitt!
Den beste mjølka du kan få, er rett fra kua. Fra kyr som beiter på saftig fjellbeite og i utmark og velger sin mat selv.
Det gode livet på stølsvollen gir den beste mjølka.