Magesyre

Magnesium er et av de viktigste mineralet i kroppen vår og brukes i over 300 ulike fysiologiske prosesser. Magnesiummangel er veldig vanlig i dag og er ifølge Dr Carolyn Dean, MD, ND en epidemi i vår vestlige verden. Ifølge amerikanerne Morley Robbins, MBA, CHC, også kjent som «the magnesium man» og nevrokirurg Norman Shealy, MD, PhD, er nesten alle kjente sykdommer forbundet med magnesiummangel. Dette kan i første omgang høres ut som en drøy påstand, men den gir mening når man ser på alle funksjonene i biokjemien i kroppen vår som trenger magnesium. Dette forklarer også hvorfor det er så mange symptomer som oppstår ved magnesiummangel. Denne listen over symptomer som er relatert til magnesiummangel er satt opp av Morley Robbins, MBA, CHC som er grunnleggeren av theRootCauseProtokol og den er basert på tilgjengelig forskning de siste hundre år. 1. Dårlig kognitiv funksjon Hvis du sliter med hjernetåke, dårlig konsentrasjon eller konstant minneproblemer, kan du ha en magnesiummangel. Hjernen vår er en storforbruker av energi og all energiproduksjon i cellenes mitokondria er avhengig av magnesium. 2. Hodepine og kroniske migrene De som lider av kroniske migrene har ofte lave nivåer av magnesium i kroppen. Med tanke på hvor viktig magnesium er for riktig nervefunksjon, er det troverdig. Magnesium spiller også en nøkkelrolle i reguleringen av nevrotransmitterproduksjonen, som også kan påvirke migrene. Magnesiumtilskudd tatt med jevne mellomrom har vist seg å redusere både frekvensen og intensiteten av migrene. I tillegg har magnesium vist seg å ha samme effekt på ikke-migrenerelatert hodepine også. Mye av dette har å gjøre med magnesium sin rolle i reguleringen av kalsiumbalansen i nevronceller. For mye kalsium kan føre til at hjernecellene er overstimulert, og dette er en viktig faktor i årsaken til hodepine og migrene. 3. Forstoppelse og IBS Forstoppelse er et fordøyelsesproblem som mange sliter med. Riktig magnesiuminntak får tarmen til å holde på nok vann sånn at avføringen ikke blir for hard. I tillegg spiller magnesium en viktig rolle i å regulere muskelsammentrekninger i tarmene og det er derfor magnesiummangel ofte fører til forstoppelse. På denne måten kan magnesium også være svært nyttig når det gjelder lindring av ubehag og kramper på grunn av IBS eller lignende. 4. Utmattelse Magnesium er helt essensielt i energiproduksjonen i cellene dine. Det er i mitokondriene i cellene at energiproduksjonen foregår og magnesium er trengs for å produsere energi. Det er aktiviteten i mitokondriene som primært bestemmer energinivåene dine. I tillegg støtter magnesium binyrene, som også har en viktig rolle i energiproduksjonen. Og kickeren ... fordi magnesium er involvert i så mange enzymstyrte prosesser i kroppen, vil magnesiummangel gjøre det vanskeligere å utføre over 300 biokjemiske reaksjoner i kroppen. Dette virker som kronisk stress på kroppen din og tapper deg for energi! Hvis du er kronisk trøtt er sjansen stor for at du har for lave magnesiumnivåer i kroppen. 5. Søvnløshet Søvnløshet og søvnforstyrrelser er ofte relatert til magnesiummangel. Dette skyldes at magnesium er involvert i produksjonen av GABA i hjernen. GABA er det som er kjent som en inhibitorisk nevrotransmitter, som er en kjemikalie som fremmer avslapning. Hvis du ikke har nok magnesium til å produsere tilstrekkelige mengder GABA, vil det påvirke søvnen din. Selv om det er andre næringsstoffer involvert i GABA-produksjon, er magnesium en viktig faktor. 6. Muskelspasmer og kramper. Fordi magnesium er så viktig for riktig nervefunksjon, kommer det ikke som en overraskelse at den også spiller en viktig rolle i muskelkontraksjon. Ved lave magnesiumnivåer i muskelcellene kan muskelsammentrekningene bli svake og ukoordinert, noe som fører til ufrivillige spasmer og smertefulle kramper. Dette er faktisk et av de vanligste tidlige tegnene på magnesiummangel. Spasmer og kramper forekommer vanligvis i bena, føttene, og noen ganger også på steder som øyelokkene. Hvis du er kvinne, kan du også oppleve forverret PMS-relatert kramper når magnesiumnivåene er lave. 7. Kroniske smerter og fibromyalgi Kroniske smerter og lignende tilstander som fibromyalgi er sterkt relatert til spenning i kroppen. Denne spenningen kan være rent fysisk, men kan også forverres av følelsesmessig stress. Følelser som angst, sinne og bekymring bidrar til fysisk spenning. Over tid fører denne kroniske spenningen til smerte. Når det er lite magnesium i kroppen, kan nervesystemet bli overstimulert, som kan øke muskelspenningen. Magnesium kan spille en rolle her ved at det virker beroligende på både sinn, kropp og muskler. 8.Hjerterytme forstyrrelser Hjertet er en muskel som jobber konstant inne i kroppen vår. På lik linje som med andre muskler i kroppen, er hjertet avhengig av magnesium for å fungere riktig. Dette antas å skyldes sin rolle i regulering av kalsium og kaliumkonsentrasjoner i muskelvevet (5). Hvis du merker at hjertet ditt slår uregelmessig, kan magnesium være årsaken. Dette inkluderer raske hjerterytmer, sakte hjerterytme og plutselige endringer i hjerterytmen uten tilsynelatende grunn. 9. Nummenhet og kramming Hvis du ofte har følelsesløshet eller prikkende følelser i kroppen din, for eksempel i hender og føtter, skyldes dette sannsynligvis en endring i nerveaktiviteten. Som eksempel kan nevnes at perifer nevropati (en vanlig bivirkning av diabetes) preget av disse følelsene. På grunn av sin rolle i nervesystemet, kan magnesiummangel være involvert her. Begrenset forskning er utført på denne mekanismen spesifikt, men noen studier har vist at magnesium kan være i stand til å lindre eller forhindre nummenhet og prikking i ekstremiteter. Denne effekten har blitt fremhevet i forskning som viser beskyttende egenskaper mot perifer neuropati indusert av visse kreftbehandlinger (6). 10. Humørsykdommer Magnesium spiller en avgjørende rolle for å regulere neurotransmitterbalansen. Neurotransmittere er kjemikalier i hjernen som regulerer tankemønstre og atferd, alt fra motivasjon til å sove for å fokusere (og mange flere). Som nevnt tidligere er magnesium spesielt involvert i GABA-produksjon i hjernen, som er en beroligende nevrotransmitter. En dårlig evne til å produsere tilstrekkelig GABA i hjernen resulterer i tilstander som ADD / ADHD, angst, irritabilitet og generelle stemningsforstyrrelser. Magnesium er det 4. hyppigst forekommende mineralet i kroppen vår og er det vi kaller et intracellulært mineral. Det vil si at 99% av magnesiumen i kroppen vår er i skjelettet (ca 50%) og i vev og organer (ca 49%). Bare 1% er i blodet. Hvordan kan du vite om du mangler magnesium? Hos legen måles magnesium (og andre mineraler) i serum blod. Siden kroppen har høy prioritet på å ha nok magnesium i blodet, så vil en serum blodprøve ikke vise lave nivåer av magnesium. En prøve tatt i røde blodceller (intracellulært) vil ofte gi en bedre indikasjon på magnesiumstatusen i cellene og kroppen. Derfor anbefaler vi theRootCauseProtocol å ta en Magnesium RBC prøve i stedet. Årsak til lav magnesiumstatus? Det kan være flere årsaker til magnesiummangel, alt fra mindre magnesium i maten enn før på grunn av at det moderne industrielle jordbruket utarmer mineralene i jorda, dårlig næringsopptak i tarmen, og ikke minst STRESS. Stress for kroppen kan være alt fra dårlig kosthold, traumer, psykiske utfordringer, arbeidsrelatert osv. Dvs både fysisk og psykisk og fellesnevneren er at ALT stress forbruker magnesium i kroppen. Hvordan kan du øke magnesiumnivåene i kroppen din? 1. Magnesiumrik mat Som med de fleste næringsstoffene, anbefaler jeg alltid å begynne med kostholdet ditt. Det er mange gode matkilder til magnesium som er lett å innlemme i kostholdet. Matvarer som er rik på magnesium er for eksempel grønne grønnsaker, 70% sjokolade, frukt (banan, aprikos, fersken, plomme), nøtter og mandler, belgvekster, potet, kjøtt og fisk. 2. Epsom Salt Bad Kanskje en av de mest avslappende måtene å få mer magnesium inn i kroppen din, er å ta et Epsom saltbad. Enten som fotbad eller karbad. Epsom salter er en form for magnesium som absorberes gjennom huden mens du bader. Dette er en del av grunnen til at Epsom saltbad er så avslappende! Hvis du også tilsetter magnesium sine co-faktorer som er Bor og bikarbonat (Natron), så har det antakelig enda bedre effekt. 3. Magnesiumtilskudd Siden det viser seg at det er veldig vanskelig å få i seg nok magnesium gjennom kosten, anbefaler jeg på et generelt grunnlag å ta magnesiumtilskudd i tillegg til magnesiumrik mat. Magnesiumtilskudd finnes i mange ulike former og det er viktig å velge typer som er mest mulige rene, dvs at det er minst mulig fyllstoffer og at formen ikke er citrat eller askorbat. Dessverre er det nesten ingen av magnesiumtilskuddene som fås kjøpt i Norge (dagligvare, helekost, apotek, nettbutikker) som er rene nok i min øyne som RCP-consultant. Andre gode kilder til magnesium er mineraldråper og «rene» magnesiumoljer/spray. Ta evt kontakt med Fjellfrisk hvis du ønsker mine anbefalinger for tilskudd. Kilder: 1. Yamanaka, R., Tabata, S., Shindo, Y., Hotta, K., Suzuki, K., Soga, T., & Oka, K. (2016). Mitochondrial Mg2+ homeostasis decides cellular energy metabolism and vulnerability to stress. Scientific Reports, 6(1), 30027. PMID: 27458051 2. Slutsky, I., Abumaria, N., Wu, L. J., Huang, C., Zhang, L., Li, B., … Liu, G. (2010). Enhancement of Learning and Memory by Elevating Brain Magnesium. Neuron, 65(2), 165–177. PMID: 20152124 3. Chiu, H.-Y., Yeh, T.-H., Huang, Y.-C., & Chen, P.-Y. (2016). Effects of Intravenous and Oral Magnesium on Reducing Migraine: A Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Pain Physician, 19(1), E97-112. PMID: 26752497 4. Feeney, K. A., Hansen, L. L., Putker, M., Olivares-Yañez, C., Day, J., Eades, L. J., … van Ooijen, G. (2016). Daily magnesium fluxes regulate cellular timekeeping and energy balance. Nature, 532(7599), 375–379. PMID: 27074515 5. de Baaij, J. H. F., Hoenderop, J. G. J., & Bindels, R. J. M. (2015). Magnesium in Man: Implications for Health and Disease. Physiological Reviews, 95(1), 1–46. PMID: 25540137 6. Piccolo, J., & Kolesar, J. M. (2014). Prevention and treatment of chemotherapy-induced peripheral neuropathy. American Journal of Health-System Pharmacy, 71(1), 19–25. PMID: 24352178 

Har du symptomer som tretthet, utmattelse, konsentrasjonsvansker, søvnløshet, vektøkning, engstelse, allergier, irritabel tarm eller hjernetåke. Binyretretthet eller adrenal fatique kan være roten til problemet. Binyrene er to hormonkjertler som sitter som to hatter på toppen av nyrene. Binyrene har en veldig viktig funksjon i kroppen vår. Kortisol Hormonet kortisol produseres i binyremargen og har innvirkning på, og «styrer» en rekke prosesser i kroppen. Det være seg alt fra energiproduksjonen, fordøyelsen, beinbygning, immunforsvaret, nervesystemet, hjertet, vekst og blodsukkeret. Det er også «gass-hormonet» i kroppen vår som vi under normale omstendigheter skal ha høyest nivå av om morgenen. Nivået faller så utover dagen og er lavest på kvelden. I tillegg til å være et hormon vi trenger en viss mengde av, er kortisol også et stresshormon. Stress over lang tid stimulerer binyrene til å produsere mer kortisol, med konstant forhøyede kortisolnivåer i kroppen som konsekvens. Et forhøyet kortisolnivå over tid kan være årsak til flere symptomer og gi uheldige følger. Det kan blant annet hemme produksjon av beinvev ved at det øker utskillelsen av kalsium gjennom nyrene, det kan bryte ned skjelettmuskulatur og det kan heve blodtrykket. Binyretretthet Binyretretthet er stress-relatert og oppstår når «HPA-aksen» hypotalamus, hypofysen og binyrene ikke fungerer optimalt. Hypotalamus, som er det øverste senteret i det endokrine systemet (kroppens hormonsystem), er en hormonkjertel i hjernen som tar imot signaler og impulser fra bl.a sanseorganene, nervesystemet, hormonsystemet og fungerer som en slags sentral/koblingsboks. Stress får Hypotalamus til å sende signaler til Hypofysen som igjen produserer hormonet ACTH som stimulerer binyrene til å produsere kortisol og andre steroidhormoner i binyrebarken. Årsaken til binyretretthet er vanligvis langvarige stressbelastninger, både fysisk og psykisk eller kronisk sykdom, og det fører rett og slett til at binyrene blir «slitne». Binyretretthet er ikke noe som oppstår over natta, men kommer snikende over tid. Kroppen vår er ikke konstruert for langvarig stressbelastning. Symptomene er også mange. Det skyldes at binyrehormonet kortisol er involvert i veldig mange prosesser i kroppen, som for eksempel energiomsetningen, leverens funksjon, skjoldbruskkjertelens funksjon/stoffskiftet, blodsukkerreguleringen, opptak av mineraler i tarmen, elektrolyttbalansen osv. Stresshormonene kortisol og adrenalin øker vår styrke og fokus i krisesituasjoner, men dersom vi er i kronisk stressmodus kan binyrene bli overbelastet og vi blir hypersensitive for stress. Slitne binyrer klarer ikke å opprettholde en normal kortisolproduksjon gjennom dagen. Blir du trett mellom kl 14 og 16 på ettermiddagen er det et tegn på at binyrene dine sliter. Stoffskifteubalanser og slitne binyrer Stoffskiftet vårt er kroppen sin evne til å produsere nok energi til å «drifte» alle prosessene i kroppen vår og produsere energi til alle daglige gjøremål og fysisk aktivitet. Stoffskiftet styres av stoffskiftehormoner fra skjoldbruskkjertelen, men stoffskiftehormonene trenger «assistanse» fra binyrehormoner. Har du lavt stoffskifte så har du sannsynligvis et binyreproblem også. Uten velfungerende binyrer er det lett å få stoffskifteubalanser. Blodprøver på stoffskiftet kan være OK lenge og det kan ta lang tid før stoffskifteubalanser vises på blodprøver. Signaler og symptomer Hvis du hele tiden føler deg som et dårlig ladet mobilbatteri og har følelsen av å gå på tomgang, energien synker drastisk etter lunsj, du er følsom for lukter, lyder, lys og andre sterke sanseinntrykk? Du blir lett stressa, svimmel når du reiser deg litt brått, hjertebank, problemer med å sove, ustabilt blodsukker, cravings på noe søtt eller salt eller har allergi? Alle disse symptomene indikere slitne binyrer. Det samme gjelder ved angst, depresjon og andre psykiske problemer. Er du trøtt og sliten om dagen, men våkner til om kvelden så du ikke får sove? Dette er typisk for binyretretthet og skyldes unormal produksjon av kortisol i binyrene. Blir du fort svimmel når du reiser deg opp litt fort? Det kan være binyrene og mineralmangler da det er binyrenes hormoner som styrer blodtrykket. Hjerterytmeforstyrrelser er også linket til binyrene og mineralbalansen i kroppen. Tenker du hele tiden på den neste kaffekoppen eller den søte snacksen? Problemet med slike stimuli er at de mister effekten sin over tid. Etter hvert som kronisk stress sliter på kroppen gir hver kaffekopp et mindre og mindre løft. Kortisol har også en anti-inflammatorisk effekt som bidrar til å regulere immunsystemet. Blir du ofte syk når du tar ferie? -det er ikke tilfeldig. Også ved allergi, astma, tørr hud, leddsmerter, alle autoimmune tilstander, smerter og stivhet i korsryggen, er binyrene involvert. Ved binyretretthet blir kroppens evne til å balansere elektrolyttene natrium, kalium, kalsium og magnesium svekket. Kalium er det første mineralet som tappes ved langvarig stress. Binyretretthet utvikles i tre faser: 1. Binyrene produserer hormoner tilpasset ditt stressnivå. Adrenalin ved kortvarig stresspåvirkning og kortisol ved stress over tid. 2. Ved stress over lang tid vil du ha forhøyet produksjon av kortisol på grunn av overaktive binyrer og typisk her er høyt blodsukker. I denne fasen kan trening og annen aktivitet «brenne opp» overskuddet. 3. I denne fasen er binyrene blitt så slitne av å produsere store mengder kortisol over lang tid, så produksjonen går drastisk ned. Binyretretthet er en realitet…..du føler deg «på felgen». Slitne binyrer, hva gjør jeg? Som du ser, så er binyrenes funksjon helt alfa og omega for en frisk kropp. Med andre ord er det å starte med å restituere binyrene, er å starte i riktig ende når man skal bygge opp igjen en sliten og kanskje syk kroppen. Når jeg jobber med theRootCauseProtocol har jeg alltid fokus på å hjelpe binyrene i gang igjen først ved hjelp av mineraler, whoole fod vitamin C og urter som stimulerer binyrene. Viktigst for binyrefunksjonen er elektrolytt-mineralene magnesium, natrium og kalium. Disse må kroppen ha nok av og i riktige mengder i forhold til hverandre for at binyrene skal fungere som de skal. Det er også viktig å finne årsaken til stresset og jobbe med det, og ikke bare med symptomene. Måling og testing Det er flere måter å måle kortisolnivåene i kroppen på. Måling i spytt, blod og urin brukes av ulike leger og behandlere. Jeg bruker hårmineralanalyse. Den gir en god indikasjon på mineralnivåene i kroppen over tid, som igjen viser hvordan binyrene fungerer da binyrene trenger mineralene Kalium, Natrium og Magnesium. Lurer du på om binyretretthet gjelder deg? Jeg tilbyr gratis informasjonssamtale som du kan bestille ved å sende en mail til tone@fjellfrisk.no For mer inspirasjon til en friskere hverdag på en naturlig måte, bli med i Fb gruppen Naturlig frisk med Fjellfrisk